Det er rart hvordan man forandrer seg med tiden. Da jeg var yngre var det om å gjøre å få ut mest mulig av det gamle, alt skulle helst være nytt og flott. Nå er det helt motsatt. Jeg liker fortsatt nye ting selvfølgelig, men har lenge vært "hekta" på gamle ting. Det begynte da vi flyttet fra nord til sør for noen år siden. Da kastet jeg absolutt alt jeg hadde av møbler og mest mulig av alt vi ellers hadde. Dermed dro vi praktisk talt av gårde med noen kofferter med klær og ellers noen personlige ting vi ikke kunne kvitte oss med.
Da vi var innstallert i ny leilighet her sør hadde vi ikke et eneste møbel, så da var det bare å begynne å tråle gjenbruksbutikker etter noe vi kunne ha midlertidig, så skulle vi kjøpe nytt litt etter hvert. Men etter å ha pusset og malt på det gamle så jeg jo fort at det ikke ble nødvendig. De gamle slitte møblene ble minst like fine som noe jeg kunne kjøpt i en møbelbutikk. Alt som skulle til var noen timers arbeid, litt maling, nye knotter på skuffer og skap... og du verden så godt det føles når man er ferdig og ser resultatet :)
I går var jeg innom en bruktforretning igjen. Ikke fordi jeg trengte noe, men fordi jeg hadde lyst :) Like innenfor døra til butikken sto denne kista og jeg visste med en gang at den kom til å bli med hjem.
Kista er fra 1941 og kommer fra Hamburg, Tyskland. Det står skrevet på innsiden og det er alt jeg vet om den. Den er jo fra krigens dager så kanskje den har tilhørt en tysk soldat. Man kan jo bare spekulere, men så moro det hadde vært å visst litt mer om den :) Synd jeg glemte å ta bilde av baksiden, der har den et hvitmalt felt som på lokket men litt bedre bevart, og også litt mer tekst og noen lange nummer jeg ikke vet hva betyr. Kista er større enn den ser ut på bildet, og tung er den også, så det er solide greier.
Fin er den i hvertfall (synes jeg da) og den skal få en fin plass i stua, vet bare ikke helt hvor ennå :)